mandag 3. september 2012

Dypvannsfisk på land

Hei sveis i luken!

Jeg tenkte bare jeg skulle informere om at neida, forurensning og verdensøkonomien har ikke tatt livet av meg enda, og joda, jeg har det riktig så bra, faktisk!

Etter at Blogger ikke ville tillate meg å legge inn flere bilder, så tok jeg like godt ferie, jeg. En laang ferie, og det var nesten så jeg ikke trodde at noen skulle merke det heller, men nå har jeg fått ekstremt mange henvendelser (les; tre er flere, fire er mange og fem er ekstremt mange) på at jeg ikke lenger blogger, og at jeg er savnet. Og vetduhva? Jeg savner også meg når jeg ikke har blitt eksponert på noen dager, så da er du ikke alene om det.

Siden sist så har det igrunn skjedd ganske mye, så da kan jeg jo muligens komme med en liten oppdatering?
Jeg har hatt ferie, vært i et nydelig bryllup og gravd i jorda med både spade og hender. Jeg har hjulpet ei humle ut av huset, en ryggliggende tordivel tilbake på beina og blitt jagd av hester. Jeg har klatret i lekestativ og spist kjempehøy sjokoladekake.
Jeg har matet ender, kjøpt peoner, lekt sykepleier og festivaldeltaker på Hovefestivalen og fått håret tørket av selveste Skrillex.
Jeg har gått i kjoler, drukket vin og spist reker, jeg har tatt bilder av svømmende elg og av søte kattunger, jeg har begynt å leke meg på Instagram (Supermalina for den som bryr seg) og jeg har solgt bjørnepølser til folk som har villet ha.
Og jeg har flyttet ut fra den miserable kjelleren og inn i et vakkert hus, blitt student på høyskolen i Telemark og jeg har fått ni kilo hudpleie i posten. Jeg har med det fått tittelen hudpleiekonsulent i tillegg til alt annet. Det er de to sistnevnte punktene som får meg til å føle meg som en fisk på land OG på dypt vann. Smør på flesk.

Men som du ser har ting begynt å ordne seg (de pleier å gjøre det for snille piker) så da spørs det ikke om ikke jeg får ordnet med disse bildene også da.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...