Sesongkleptoman

Jeg har ikke så mye til overs for kriminelle.
..-Men jeg er en selv.
Hver sommer, når gresset blir grønt og folk kommer ut av sine vinterdvaler for å nyte sola, begynner det å klø i fingrene mine, og jeg forbereder meg på en ny sesong med snoking, hjertebank, og gleden over å ha fått i hus noe som ikke er mitt, men akk, så pent.
Handyman synes jeg er en raring. Men jeg kan ikke noe for det; jeg er helt besatt av syriner.
De lukter så utrolig godt! De er så pene og se på, og de ser så myke og lodne og snille ut. Jeg bare MÅ ha syriner i hus. Hadde jeg vært et tre, ville jeg vært en syrin.

Men jeg tar bare fra de som har mange da. Jeg er nesten som en Robin Hood, og tar bare fra de syrin-rike og gir til de som ikke har så mange; nemlig meg. Her på Østlandet har nesten alle store, lilla, rosa og hvite fjell i hagene sine om sommeren. Man kan nesten ikke se bladene engang, SÅ mange blomster er det på trærne. Greinene er så tunge av blomster så de henger over gjerder og ned på veien, og altså.. de bare henger der og frister meg! Klart jeg river av et par kvaster og tar med meg hjem! De BER jo om det!

..men hver gang blir jeg likevel litt redd for at noen skal se meg og komme og kjefte på meg for at jeg tar noe som ikke er mitt.
Nå er syrinsesongen her på østlandet på hell, så da var det greit å komme hjem til trriveli'e trrøndelag, der sommern knapt har begynt enda. Der var det mange fine syriner, der! O, lykke!