Tannlegen fra helvete

Var hos tannlegen igår, vettu. Fy flate! Jeg er redd for tannleger. Har egentlig ikke vært spesielt glad i tannleger noen gang! Skoletannlegen var en frekk gammel fyr, og da jeg begynte på sykepleien, hadde jeg en utlending som ikke kunne snakke norsk, og som dessuten ikke ville at jeg skulle ha øynene åpne under "inngrepet". Er det rart jeg er skeptisk?

Anyway.

Det begynte allerede da jeg åpna døra inn til tannlegekontoret. Rundt låsen var det helt oppfliset, og det såg ut som noen hadde prøvd å bryte seg inn. Trygt.
Da jeg kom inn, kom både tannpleieren og tannlegen ut i venterommet og hilste, før jeg fikk et sånt skjema jeg måtte fylle ut. Og selvsagt skrev jeg masse feil, og måtte forklare dette for tannlegen. Han bare lo en sånn godmodig latter og klappet meg på hodet. Noe som kanskje ikke hadde vært så kleint hvis jeg bare hadde vært ti år yngre, og ikke hadde vært nesten ti centimeter høyere enn ham.
Nuvel.
Deretter la jeg også fra meg jakka og veska mi inne på kontoret, fordi jeg har inntrykk av at omtrent alle sørafor er kjeltringer. Hvorpå tannpleieren sier "Åja, men vi har hatt en del tyverier her, så det er ikke så dumt å ta med jakka inn, altså."

Jahaja.

Det viste seg nemlig at dette tannlegekontoret kanskje lå litt lugubert til, så når de nærmeste naboene (les; de hjemløse og narkomane) begynte å fryse, hendte det seg at de kom innom for å hente seg ei jakke nå og da.
Smalltalken gikk, der det kom fram at tannpleieren muligens bar litt nag til avdelingen jeg jobber på på sykehuset. Nervøs som jeg var, fikk jeg litt inntrykket av at hun kom til å hevne seg på meg. Det var ikke så kult.
Jeg fortalte også at jeg var redd for tannleger, fordi alt de gjør er forbundet med smerte. Og angst. Det ble egentlig ikke noe bedre av at han sa at "av og til, syntes han det så ut som at 'byens løse fugler' hadde det ganske morsomt", og at han nen ganger kunne ønske at han kunne låse kontordør, og gå ned for å bli med dem.

Mens dette pågikk, begynte han å tukle inni munnen min. Og sa ting som "åja, her må vi trekke, ja".. også LO han. Det er dårlig humor, asså! Og da han gjorde vonde ting, og jeg sa "iiih" (med kjeften full av instrumenter, må vite), lo han, strøk meg på kinnet og sa "dere sykepleiere tåler ingenting, dere altså!" Jammen så vis litt hensyn, da!
Deretter sang han 'Puss puss, så får du en suss' til meg, også kalte han meg ketsjup. Så sang han "jeg er sennep, du er ketsjup, tralalala".

En positiv ting var det med tannlegebesøket, da.. jeg har visst sånn pusseskade på en tann eller to eller tre, så han ga meg et håndholdt speil, og begynte å demonstrere tannpuss. Inni munnen min. Så nå er jeg en jævel på tannpuss, det er iallfall sikkert.