the long goodbye

Idag, vet dere, var jeg på jobben og fikk sertifisering i diabetes. Det er ikke noen stor greie, men de er utrolig ivrige på fagutvikling på den avdelinga hvor jeg jobber. Med andre ord, de vil at vi skal være så flinke som mulig, og de fleste har gått gjennom sertifisering i diabetes. Ved en senere anledning håper jeg på å sertifiseres i peritonealdialyse også.
Uansett..
Det gikk jo så fint! Fikk mange pene ord fortalt om meg til meg, gjorde jeg også. Og det er jo gøy. Og hvis jeg bruker mye penger på unødvendige ting når jeg er litt nedstemt, er det ikke noenting mot hvor mye jeg bruker når jeg er glad!

Svingte nedom kjøpesenteret etter sertifiseringa i dag, og fikk varmet opp bankkortet litt.

 Japp. Dette ble akkurat et "dagens innkjøp"-innlegg. Jeg er en rååsablogger! Men altså. TRE kjoler og en BUKSEDRESS! (og en topp og en gigantisk sjaljakke!) Magisk! Og ikke minst, ny laptop!

Og med det, ble dette et trist innlegg, for det betyr at Pedro, min kjære følgesvenn gjennom seks og et halvt år, skal få pensjonere seg. Det tok tre forsøk for å starte dataen og få skrevet dette innlegget, men det tok i det minste bare tre minutter å få lagt inn bildet, da.
Jeg kommer til å savne min kjære Pedro, og jeg tar ham sikkert fram igjen av og til. Han har holdt ut lenge, og gått gjennom ymse tragedier som virus og multiple virusprogrammer som jobbet mot hverandre og deretter ingen virusprogrammer som fungerte og andre ting. Jeg har hatt denne dataen lenger enn jeg hadde Vidkun, min fantastiske, første bil, og lenger enn jeg har vært sammen med Handyman. Det er lenge. Det er veldig, veldig lenge. Og et helt liv for en pc.
Så da sier vi tusen takk til Pedro, min trofaste kompis, og jeg krysser bare fingrene for at min nye pc kommer til å være like god og fin og snill og herlig som Pedro har vært.