..så sånn er det..

Altså. Vi har bodd her siden i sommer nå, og enda ikke fått opp gardiner. Skulle egentlig henge dem opp i kveld, men tiden strakk ikke til. Jeg ble sittende og se på O'Store Tevee. Jeg formelig kjente at hjernecellene hang seg. Så derfor ble jeg ulidelig glad da hun jeg må kalle min beste venninne, til tross for at jeg mistenker at hun IKKE leser bloggen min, ringte, slik at jeg kunne gjøre noe fornuftig. Jeg er som tidligere nevnt et sosialt dyr og MÅ ha noen å prate med for å fungere optimalt. Det har fungert dårlig nå de siste fem ukene når Handyman har vært ute på servicejobb, fagprøve og whatnot. Jeg har praktisk talt vært singel den siste måneden, jeg. Singel på den kjipe typen, den å-fy-faen-det-er-så-kaldt-og-jeg-fryser-og-jeg-må-ligge-med-morgenkåpe-og-ullsokker-under-to-dyner-for-ikke-å-fryse-ihjel-typen. Det er ikke å anbefale. Hvordan klarer enslige seg, egentlig? Uansett. Min ikke-blogglesende venninne ringte, og da så jeg mitt snitt i å gjøre noe fornuftig. Så da begynte jeg å henge opp persienner, som jeg kjøpte her om dagen på tilbud på Jysk. Ja, Jysk er jammen tilbudsbutikken sin, det. I går kjøpte jeg tilogmed gardinstenger til de andre vinduene også. Men det behøver jeg ikke å blogge om, for de har jeg ikke forsøkt å henge opp enda. Det er persiennene som irriterer meg. Jeg brukte nesten TO timer på å skru fast festene i det ene vinduet, for den forbanna molbo-persienna hadde så idiotiske løsninger at til og med IKEA må se seg slått. Dessuten knakk en skrue for meg. Da ble jeg sint. Og deretter fant jeg en skrue som var lagd feil vei. Og jeg mener.. ha-lo! Righty-tighty, lefty-loosie. Alle vet det! Hvorfor skal da Jyskerne gi meg en feil skrue? Jeg lurte på om det kanskje var en skrue for å bruke hvis jeg hadde stått på utsiden av vinduet, og alt hadde blitt speilvendt, men slo det raskt fra meg. Det er ikke mulig å åpne dette vinduet.
Så langt kom jeg, før jeg ga opp og tok meg den obligatoriske "nei nå har jeg jammen vært flink og pussa opp litt"-pilsen. Jeg har lovet meg selv dyrt og hellig at det skal gjøres ferdig i morgen. Den andre persienna skal også opp da. Og gardinstengene. Jeg bor jo tross alt nedpå øst-innlandet, og jeg blir helt sikkert beskuet i skrivende stund. Men vi har da vel alle en liten exibisjonist i oss, så for all del, la nå taperen få se. Det er forresten det høyeste elementet av kjøkkenbenken min du ser i forkant. Jeg måtte dra den frem, benken altså, for å rekke opp ordentlig til vinduet. Det er egentlig litt rart, ettersom jeg aldri må strekke meg etter noe.

Det var forresten noe mer jeg skulle skrive, men nå har jeg glemt det. Bloggene mine blir ganske lange, til tross for at jeg bare har planer om å skrive et par ord. Kanskje jeg skal skrive litt oftere? Eller?
Slenger med et bilde av kattekreket når jeg først er i gang. Se som utysket ligger og gjør seg til! Og når du da prøver å klappe henne, klorer hun seg fast med alle fire beina og biter.
Jeg har begynt å bite tilbake, så vi får se hvem som får stivkrampe først, ædda bædda!