dubbeldejt

På fredag kveld spurte jeg min kjærestepuz om han ville bli med meg ut i villmarken (les; plen og hagebord) for å spise reker og drikke hvitvin etter jobb på lørdag. Det var jo tross alt så varmt som i en kakkelovn på Hell, og vin er jo en god tørsteslukker, alltid!

Handyman sa ja, han, og da jeg kom hjem fra jobb på lørdag, hadde han kjøpt ræger, hvitvin og alt annet som skal til for å få til et suksessfullt måltid. Også tok han en sjefsavgjørelse på at vi skulle på fjellet. "Fjellet" liksom. 550 moh. Det er som å sitte oppi skiheisen på Oppdal, det. Sånn ca. Men iallfall, vi pakket sekken og gikk ivei.

Traff ei dame som hadde sett hoggormer og greier, så da ble jo selvsagt jeg mer opptatt av å se på veien foran meg enn å se på utsikten. Men jeg hører den var fin, altså. Handyman såg seg rundt, og det var visst pent der.

Da vi nådde toppen var vi varme, svette, sultne og klar for et festmåltid med stettglass og engangstallerkener.

Også kom sola bort, og det ble kaldt.

Og alle rekene var ikke like mye tint, men heldigvis hadde vi med oss en del klær, så det ble ikke kaldt andre steder enn på fingrene.

Etterhvert fant vi ut at det var kanskje ikke så romantisk, sånn egentlig, så da pakket vi sammen, kjørte hjem og spiste resten av rekene sittende i sofaen. Koselig var det nå iallfall. Og litt moro.

Og på søndag, før kveldsvakt (som forøvrig begynner klokka halv tre), dro vi inn til Oslo og kjøpte oss lunsj på Grand Cafè.

Neida, så klysete er vi ikke.

Vi var på Egon og spiste kake sammen med Line og Geir, som tilfeldigvis var i storbyen, og som tilfeldigvis hadde med seg sommerskoene til Edward nedover.

Og så kjørte vi tilbake til Grenland, og jeg dro på jobb.