Skummelt..

Åherregud! Jeg synes det er dritskummelt å bo her. Vi har ikke gardiner, så det er en smal sak å se hva vi driver med på kveldstid. Det er i og for seg greit, siden det sjelden er noe spennende vi driver med her, og det bor en liten exibisjonist i alle.. Men det går skumle menn rundt i nabolaget her midt på dagen! I dag ringte det på en kar. En mann med caps som ville selge meg blyanttegninger. Han snakket engelsk. Gebrokkent. Og han tok ikke nei for et svar. Eller..egentlig tok han vel ikke 'no' for et svar. Teite utlending. Gikk rundt her og ringte på dører, som om det er folk hjemme midt på dagen, liksom. Det er ikke SÅ mange rundt her som jobber turnus. Det betyr at det iløpet av omlag en måned har det ringt på TO skrullinger på ugunstige tidspunkt. Den første var han gamlingen som advarte oss mot mordersnegler, vet dere.. og nå han som ville selge tegninger. Skulle tro det var noe med lufta.. I ettermiddag ble jeg redd igjen. Jeg vet av ytterst få som vet hvor jeg bor, og de pleier å gi lyd fra seg før de kommer. Hvis de kommer. Men iallfall så ringte det på døra igjen. Det betyr TO ganger på en dag. Det er for mye. Jeg gikk for å se hvem det var, og da så jeg et hode med caps igjen, holdt jeg på å dø på meg. Enda en skummel fyr som solgte tegninger av kattepuser? En er mer enn nok. Det var heldigvis ikke en slik en, det var fettern til Handyman som kom. Jeg merker det var en litt tam slutt på en ellers så eksepsjonelt spennende historie, men det får gå. Fettern til Handyman er slett ikke tam, han er en artig kar. Dessuten er han handtverker han og, men det blir litt rart å lage et innlegg om han.

Ellers da, så har jeg i mitt fantastisk spennende liv fått jakka mi. I løøøv it.
Til venstre i bildet der ser du hva Handyman kjøpte til meg sist han var ute på servicejobb. Han er så skjønn. Han hadde ikke unngått å høre at jeg ønska meg etasjefat i tre etasjer som jeg kunne ha småpenger, nøkler og anna rot på, så da kjøpte han det.
Og ja, jeg vet at duken min er rar. Det har sin enkle forklaring i at det ikke er en duk, men et skjerf. Jeg fant ikke duken min. Men den er ikke gjennomsiktig til vanlig da, det var bare blitzen som avslørte litt mye. Så vet du det.

Dios mio! Jeg ser Jakten på kjærligheten. Det er gøy. Katrine Moholt er rar. Drikke billigvodka på tv, da du.. Og han søte fyren som fikk så mange brev liker heller ikke bergensdialekt. HAHA! Handyman tar feil, jeg er ikke alene!