Haff..

Dette blir et bittelite innlegg, siden jeg er i en ytterst stakkarslig forfatning for tiden. Det er sant, jeg trodde ikke det var mulig, men det var det altså. Jeg har blitt syk! Og ikke bare litt småsnufsete og pjusk, men skikkelig grisedårlig med feber og hoste og mere til. Jeg skal spare dere for detaljene. Etter hva jeg har skjønt, synes de fleste ikke-helsepersonell det er så veldig gøy å høre om slike ting. Nuvel, nok om det.
Saken er den, at jeg bare MÅ få ut litt frustrasjon. Hva er det som er så tøft med å ikke kunne prate norsk? Eller skrive norsk, for den del? Jeg sverger, på at hvis min framtidige sønn eller datter kommer hjem en dag fra skolen og spør meg om HVEM farge jeg liker best, så svarer jeg ikke for konsekvensene.
Javel, så er jeg ikke ufeilbarlig jeg heller, og jeg har i ettertid sett en skrivefeil her og der på det jeg publiserer. Dessuten har jeg en petimetersk Handyman som elsker å påpeke mine feil. Men jeg kommer aldri, aldri til å gjøre en så grusom feil som å misbruke pronomen så kraftig. Jeg forstår det hvis en eller annen utlending kanskje har problemer med å stokke ordene riktig, men når voksne mennesker, med minst 12-13 års utdannelse ikke klarer å formulere seg riktig, da blir jeg oppgitt.

Nå er jeg sliten og kjenner at febern er på tur inn i kroppen igjen, så da får jeg avslutte. Det blir aldri et spesielt godt resultat uansett hva man driver med, hvis hodet dunker og kroppen kaldsvetter. Oh well. Får slenge med et bilde da. Jeg fikk nemlig koppen min fra Birkebeinerrittet idag. I tilfelle folk tror jeg lyver når jeg sier jeg har sykla Birken var jeg nødt til å ha (enda) et bevis.

Dessuten er det valg i natt. Jeg kommer til å sove, vi har ikke TV og dataen min tåler ikke nett-tv. ..så.. Dette blir spennende.