Tralala

Åherrejesus! Jeg må bare fortelle om FÆÆLE mennesker før jeg drar på jobb. Igår, da jeg var på jobb, så kjørte jeg verdens vanskeligste seng gjennom gangene. Seriøst, sykesengene hos oss skulle vært brent og omgjort til spiker for lenge siden, de er umulige å kjøre gjennom gangene uten å kræsje i absolutt alt. Og med alt, så mener jeg alt. Vegger, dørkarmer, stoler, enda flere vegger og mye mer. It's horrible! Stakkarne som ligger i senga har stort sett nok plager om de ikke skal kastes rundt i sengene i tillegg.
Uansett. Jeg strevde fælt med ei spesielt tragisk seng i går, og så gikk det en legemann ved siden av meg. Legemannen skulle akkurat samme vei som meg, og i det senga skjente ut til siden igjen, spurte jeg "oi, kan du være så snill å hjelpe meg litt bortover her, jeg STREVER litt", og verdens mest motbydelige mann svarer ikke, han ser ikke engang på meg, men setter plutselig opp farten, og forsvinner rundt svingen. Samme sving som jeg skal forsere snart. Fy faen. Hadde det ikke vært for at det var så mange pasienter i gangene hadde jeg nok satt fra meg senga og gått etter ham for å si ham et par ord. Han kunne i det minste ha sagt "nei, jeg har ikke tid" eller noe sånt, istedet for å bare stikke av!
Men bare så du vet det, overlegne hvitfrakkjævel, du står på lista mi!


Ja, også glemte jeg å skrive det i forrige blogginnlegg, men de flotte gardinene våre har vi faktisk FÅTT! Finntøsa fikk veldig mye takksigelser, men det må også Handyman sin mamma få. Vi fikk dem fra henne, tusen takk. Hadde det ikke vært for snill Handymanmamma hadde vi fremdeles ikke hatt gardiner. O grusomme verden.