Bill.mrk. Tamagotchi

Jeg er så utrolig, utrolig hjelpesløs uten telefonen min! Partygirl (eller Gøril, som hun tidligere ble kalt) sammenlignet meg med et datadyr her om dagen. En Tamagotchi. Husker du dem? Sånn som de kule i klassen hadde, og som læreren tok, fordi jævelskapen begynte å pipe midt i norsktimen fordi "den var sulten", og som samme lærer måtte gi tilbake, fordi plutselig hadde alle sånne, og læreren måtte se seg slått? Husker du? Min het Kimiko.
En sånn en er jeg. Nettopp fordi jeg ikke utstår å være alene. Jeg er et sosialt dyr. Jeg lager lyder når jeg er sulten. Og når jeg kjeder meg. Og når jeg vil leke. Og må på do. Får jeg ikke oppmerksomhet, blir jeg syk og dør. Og i motsetning til Tamagotchi'en har ikke jeg en reset-knapp!
Aaaaanyway.. Dette har gått utrolig mye utover Gø..eh..Partygirl i det siste, og jeg ringer gjerne en tre-fire-fem ganger om dagen. Helt fram til skjærtorsdag, iallfall. Helt fram til Malin ble sveiseblind og rota bort telefonen sin. Faen. Jeg er bombesikker på at den ble stjålet. Og endte jo opp med å anklage en god del av den mannlige delen av klientellet for å ha stjålet den, for OMG(!) selvsagt må det være en mann! Vi jenter er da så solidariske, sant?

Når jeg tenker meg om, så kan det godt være at den fulle og aggressive jenta ved nabobordet tok telefonen.. men hun var IALLEFALL sveiseblind. Så det var nok ikke henne likevel. Off.

Oh well. At selve telefånen er borte er i og for seg ikke det verste. Men som jeg skrev i forrige innlegg, kom jo alle bildene mine bort, også! Jeg tenkte vel ikke over at jeg kom til å trenge kamera i påska? Men så slo jo loven om alle tings iboende faenskap til da, og jeg har jo hatt TIDENES påske, og hatt sååå masse å tatt bilde av!

For eksempel da Partygirl og Malin hadde rumpeakebrett med oss oppi heisen. Vi har forresten et bilde av det, da. Her:Gøril er verdens mest sprelske og løgnaktige person i fylla, og sjarmerer absolutt alle i senk. Gøy!

Og her er enda et bilde! Det er de eneste bildene jeg har av påska. Du ser at bandet som underholda oppi bakken skjærtorsdag var av de aller mest populære i hele verden, sant?
Noe annet jeg gjerne skulle tatt bilde av, var da jeg møtte mamma og stefaren min etter alle utesteders stengetid (uff, full med foreldre, det er forferdelig), og mamma bestemte seg for at hun ikke ville gå med skoene sine lenger, fordi hun fikk gnagsår. Da måtte jeg og mamsen bytte, noe som resulterte i at hun gikk med min høyhælte sko og en flat støvlett, mens jeg hoppet,haltet og hinket ivei med det samme (merk at jeg ser ut som en tømmerhogger i forhold til mamma, og derfor også har VELDIG mye større føtter enn henne, og støvletten hennes var LITEN!). Etter en stund, fikk jo jeg og gnagsår da.. så stefaren min måtte også bli med på skobytteleken. Så da gikk mamma med min høyhælte og sin støvlett, jeg gikk med min høyhælte og en herresko, og stefar måtte gå med en herresko og en for liten støvlett. For et trekløver! Og å vente på taxi er jo uaktuelt. Så vi gikk hjem sånn. Nå har vi alle gnagsår. Gøy!

Og nå er kjæresten min på fest med storebroren min på Oppdal, mens jeg sitter nedpå Østlandet og er rent GRØNN av misunnelse. Jeg og vil være på Oppdal hele påska, og ikke dra hjem når det er som morsomst!