salsa loco

Så inneholder de fleste innleggene mine i det siste et eller annet om salsa, da. Men så er det innmari gøy når man får det til, da! Man skulle ikke tro det, men det desidert vanskeligste med salsa er egentlig å la være å tenke! Damen skal nemlig ikke tenke, hun skal bare føres rundt på gulvet å se bra ut. Og for ei frøken som aldri har blitt ført, men som alltid har vært manne-delen av et dansepar,  er dette innmari vanskelig, altså!

Men det årnær seg, jeg synes vi begynner å få det til bra nå.

Ellers da, så har jeg fått meg blodsukkerapparat.

Ikke fordi jeg trenger det, for som dere vet lever jo jeg et veldig sunt aktivt liv, men Abbott (firmaet som lager blodsukkerapparat) ga bort et apparat til alle oss som var med på fagkveld om diabetes. Så da så! Da har jeg et blodsukkerapparat jeg ikke vet hvor jeg skal legge, jeg. Får ta det med hjem til jul og sjekke blodsukkeret til slekta, da. Sånn! Så er dere advart!
Ikke for det, de fleste medisinsk-utstyr-leverandører deler ut blodsukkerapparat gratis, for det er tross alt stikke.-tingen og stripsene som gir de $tore $ummene.

Og mye mer enn det har jeg ikke å si. Det er fjortendager til vi reiser til Dåitsjland, da. Herregud, jeg tror jeg er Teutanofil, jeg elsker Tyskland! Gleder meg som en unge!

Og i helga kommer Tingelingeling og Dyrevernsnemnda. Det blir hyggelig. Jeg får unngå å fortelle ham at jeg prøvde å kjøpe kattens kjærlighet med boksemat her om dagen, og endte opp med å gjøre katta så mett at han ble liggende på siden å pese.