..så sånn er det..

Altså. Vi har bodd her siden i sommer nå, og enda ikke fått opp gardiner. Skulle egentlig henge dem opp i kveld, men tiden strakk ikke til. Jeg ble sittende og se på O'Store Tevee. Jeg formelig kjente at hjernecellene hang seg. Så derfor ble jeg ulidelig glad da hun jeg må kalle min beste venninne, til tross for at jeg mistenker at hun IKKE leser bloggen min, ringte, slik at jeg kunne gjøre noe fornuftig. Jeg er som tidligere nevnt et sosialt dyr og MÅ ha noen å prate med for å fungere optimalt. Det har fungert dårlig nå de siste fem ukene når Handyman har vært ute på servicejobb, fagprøve og whatnot. Jeg har praktisk talt vært singel den siste måneden, jeg. Singel på den kjipe typen, den å-fy-faen-det-er-så-kaldt-og-jeg-fryser-og-jeg-må-ligge-med-morgenkåpe-og-ullsokker-under-to-dyner-for-ikke-å-fryse-ihjel-typen. Det er ikke å anbefale. Hvordan klarer enslige seg, egentlig? Uansett. Min ikke-blogglesende venninne ringte, og da så jeg mitt snitt i å gjøre noe fornuftig. Så da begynte jeg å henge opp persienner, som jeg kjøpte her om dagen på tilbud på Jysk. Ja, Jysk er jammen tilbudsbutikken sin, det. I går kjøpte jeg tilogmed gardinstenger til de andre vinduene også. Men det behøver jeg ikke å blogge om, for de har jeg ikke forsøkt å henge opp enda. Det er persiennene som irriterer meg. Jeg brukte nesten TO timer på å skru fast festene i det ene vinduet, for den forbanna molbo-persienna hadde så idiotiske løsninger at til og med IKEA må se seg slått. Dessuten knakk en skrue for meg. Da ble jeg sint. Og deretter fant jeg en skrue som var lagd feil vei. Og jeg mener.. ha-lo! Righty-tighty, lefty-loosie. Alle vet det! Hvorfor skal da Jyskerne gi meg en feil skrue? Jeg lurte på om det kanskje var en skrue for å bruke hvis jeg hadde stått på utsiden av vinduet, og alt hadde blitt speilvendt, men slo det raskt fra meg. Det er ikke mulig å åpne dette vinduet.
Så langt kom jeg, før jeg ga opp og tok meg den obligatoriske "nei nå har jeg jammen vært flink og pussa opp litt"-pilsen. Jeg har lovet meg selv dyrt og hellig at det skal gjøres ferdig i morgen. Den andre persienna skal også opp da. Og gardinstengene. Jeg bor jo tross alt nedpå øst-innlandet, og jeg blir helt sikkert beskuet i skrivende stund. Men vi har da vel alle en liten exibisjonist i oss, så for all del, la nå taperen få se. Det er forresten det høyeste elementet av kjøkkenbenken min du ser i forkant. Jeg måtte dra den frem, benken altså, for å rekke opp ordentlig til vinduet. Det er egentlig litt rart, ettersom jeg aldri må strekke meg etter noe.

Det var forresten noe mer jeg skulle skrive, men nå har jeg glemt det. Bloggene mine blir ganske lange, til tross for at jeg bare har planer om å skrive et par ord. Kanskje jeg skal skrive litt oftere? Eller?
Slenger med et bilde av kattekreket når jeg først er i gang. Se som utysket ligger og gjør seg til! Og når du da prøver å klappe henne, klorer hun seg fast med alle fire beina og biter.
Jeg har begynt å bite tilbake, så vi får se hvem som får stivkrampe først, ædda bædda!

Fårikål og fest

Drar hjem i helga. Det blir stas. I helga er det nemlig fårikålfestival i bygda. Det vil si kollektiv fårikålfråtsing og salg på absolutt alle butikker. Og den herlige lukta av ihjelkokt kål og sau ligger som et herlig teppe over hele sentrum. Jeg gleder meg. Handyman skal også bli med, så jeg er lykkelig. Tenk å få sitte nesten 4 timer i bil og synge og prate hull i hodet på min hjertenskjær! Det blir fantastisk! Og bestemor skal holde selskap i helga. Så da blir familiekvota også oppfylt. Og i tilfelle jeg ikke synes buksene mine er stramme nok fra før, så kommer nok mat-og kakebordet til å hjelpe meg med det og. Det kan hende det høres/leses bittert ut, men det er ikke tilfelle. Jeg er så hjemkjær at du aner ikke! Dessuten kommer jeg til å treffe noen av vennene mine igjen, og ettersom jeg bor nedi skogen sammen med jerven, og de andre bor i store, herlige byer, er det sjeldent jeg treffer dem (takk Gud for telefoner!). Det begynner å bli et problem. Jeg er et sosialt dyr, og Handyman er borte på servicejobber hele uka.
Det som bekymrer meg mest, er.. HVA skal jeg ha på meg?! Klesskapene er fremdeles ikke helt i orden.. mest fordi vi enda ikke har vært på IKEA, så de fleste klærne mine ligger fremdeles i en tull i en koffert. Heldigvis skal jeg få med meg noen på butikk imårra, og da blir det forhåpentligvis et eller ti nye plagg. Og sko. Også må jeg ha meg nye hansker, for HERREGUD! Det har begynt å fryse på bilene! Og siden jeg da ikke KAN å bevege meg mange metrene uten bil, må jeg ha noe som kan beskytte mine sarte fingre mot isen jeg må skrape. Og jeg hater å fryse, så jeg må nok ha ei lue eller to også. Og kanskje en hatt?
Nå har det forresten blitt oktober. Det er en heeeerlig måned! Det er snart jul, det er snart vinter, to av verdens mest FANTASTISKE jenter har bursdag, og det er stor sjans for at snøen snart kommer. Jeg misliker egentlig høsten, siden det ikke er mulig å kle seg etter temperaturen, men som sagt; snart VINTER! Jeg elsker vinteren. Den er fiin! Dessuten er det UKA i Trondheim. Togbillett er bestilt, og en av to bursdagsgaver er kjøpt. Jeg gleder meg. Vi skal ha det gøy-gøy-gøy i fire hele dager!
Atter en gang har jeg problemer med fingrene som går over tastaturet akkurat som de vil. Det er ikke sunt for meg å være alene. Jeg har tilogmed vært borte på besøk i kveld, men det ser ikke ut til å hjelpe. Tompratet går uavbrutt. Ikke har jeg noen bilder å legge ut heller. Jeg får lete litt på nett. Facebook er tingen.
Se! Det er meg med en fuglehund på størrelse med en liten elg. Buck het han. Det er hunden til en av kameratene til Handyman. Han er Jegermann. Tror nok Buck trives bedre i fanget mitt
enn å surre rundt i skogen på jakt etter fugler.


Tror jeg skal kjøpe meg en kjole imårra.

Come on over to the dark side, we serve CAKE!

Det er rart hvordan jeg som folkehater og bakteriofob kan synes det er morsomt å være sykepleier, men jeg trives utrolig nok kjempegodt! Var på nattevakt i natt, og som en følge er jeg nå helt totalt døgnvill. Jeg skal på jobb igjen i morgen tidlig, men får meg ikke til å legge meg. Dessuten så går Mamma Mia på tv, og engelsktalende mennesker som danser og synger ABBA er litt for underholdende til å slå av.. så da må jeg se.. Dessuten er Handyman fremdeles ute på jobb, så da må jeg blogge litt. Har egentlig ikke noe å si, men fingrene løper likevel over tastaturet. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver, for jeg tror ikke det er noen som leser det jeg skriver, bortsett fra kanskje to.. og de prater jeg jo med rett som det er uansett.. Han ene danser/statist-fyren i Mamma Mia er forresten litt pen. Og Pierce Brosnan høres rimelig anstrengt ut når han synger. Men gøy er det.

Jeg lagde kake i går da. Nå blir det bakeblogg, dere! Lagde sjokoladekake med MARSMALLOWS-glasur. Oh my GOD! Det var godt. Den ene stakkaren som regelmessig blir påmint at jeg har blogg kom og prøvesmakte. Jeg tror den gikk gjennom nåløyet. Jeg likte den iallfall veldig godt, og tok med resten av kaka på jobb i natt. Sukkerkick!
Jeg lagde en kake igjen i dag, men den var ikke til meg. Svigers la inn bestilling. Jeg er syndig flink til å lage kake. Det er ikke tull engang! Jeg skulle ikke vært sykepleier jeg, vettu. Jeg skulle vært kokk! Eller konditor! Hadde det ikke vært for at jeg må smake på alt jeg lager, så.

Og siden jeg da ikke har noe å skrive, så må jeg legge inn et bilde av meg selv. Kanskje det er morsommere å lese bloggen min hvis jeg legger inn uflatterende bilder av meg selv?
Så der er jeg. Blond og blid.

Skummelt..

Åherregud! Jeg synes det er dritskummelt å bo her. Vi har ikke gardiner, så det er en smal sak å se hva vi driver med på kveldstid. Det er i og for seg greit, siden det sjelden er noe spennende vi driver med her, og det bor en liten exibisjonist i alle.. Men det går skumle menn rundt i nabolaget her midt på dagen! I dag ringte det på en kar. En mann med caps som ville selge meg blyanttegninger. Han snakket engelsk. Gebrokkent. Og han tok ikke nei for et svar. Eller..egentlig tok han vel ikke 'no' for et svar. Teite utlending. Gikk rundt her og ringte på dører, som om det er folk hjemme midt på dagen, liksom. Det er ikke SÅ mange rundt her som jobber turnus. Det betyr at det iløpet av omlag en måned har det ringt på TO skrullinger på ugunstige tidspunkt. Den første var han gamlingen som advarte oss mot mordersnegler, vet dere.. og nå han som ville selge tegninger. Skulle tro det var noe med lufta.. I ettermiddag ble jeg redd igjen. Jeg vet av ytterst få som vet hvor jeg bor, og de pleier å gi lyd fra seg før de kommer. Hvis de kommer. Men iallfall så ringte det på døra igjen. Det betyr TO ganger på en dag. Det er for mye. Jeg gikk for å se hvem det var, og da så jeg et hode med caps igjen, holdt jeg på å dø på meg. Enda en skummel fyr som solgte tegninger av kattepuser? En er mer enn nok. Det var heldigvis ikke en slik en, det var fettern til Handyman som kom. Jeg merker det var en litt tam slutt på en ellers så eksepsjonelt spennende historie, men det får gå. Fettern til Handyman er slett ikke tam, han er en artig kar. Dessuten er han handtverker han og, men det blir litt rart å lage et innlegg om han.

Ellers da, så har jeg i mitt fantastisk spennende liv fått jakka mi. I løøøv it.
Til venstre i bildet der ser du hva Handyman kjøpte til meg sist han var ute på servicejobb. Han er så skjønn. Han hadde ikke unngått å høre at jeg ønska meg etasjefat i tre etasjer som jeg kunne ha småpenger, nøkler og anna rot på, så da kjøpte han det.
Og ja, jeg vet at duken min er rar. Det har sin enkle forklaring i at det ikke er en duk, men et skjerf. Jeg fant ikke duken min. Men den er ikke gjennomsiktig til vanlig da, det var bare blitzen som avslørte litt mye. Så vet du det.

Dios mio! Jeg ser Jakten på kjærligheten. Det er gøy. Katrine Moholt er rar. Drikke billigvodka på tv, da du.. Og han søte fyren som fikk så mange brev liker heller ikke bergensdialekt. HAHA! Handyman tar feil, jeg er ikke alene!

Haff..

Dette blir et bittelite innlegg, siden jeg er i en ytterst stakkarslig forfatning for tiden. Det er sant, jeg trodde ikke det var mulig, men det var det altså. Jeg har blitt syk! Og ikke bare litt småsnufsete og pjusk, men skikkelig grisedårlig med feber og hoste og mere til. Jeg skal spare dere for detaljene. Etter hva jeg har skjønt, synes de fleste ikke-helsepersonell det er så veldig gøy å høre om slike ting. Nuvel, nok om det.
Saken er den, at jeg bare MÅ få ut litt frustrasjon. Hva er det som er så tøft med å ikke kunne prate norsk? Eller skrive norsk, for den del? Jeg sverger, på at hvis min framtidige sønn eller datter kommer hjem en dag fra skolen og spør meg om HVEM farge jeg liker best, så svarer jeg ikke for konsekvensene.
Javel, så er jeg ikke ufeilbarlig jeg heller, og jeg har i ettertid sett en skrivefeil her og der på det jeg publiserer. Dessuten har jeg en petimetersk Handyman som elsker å påpeke mine feil. Men jeg kommer aldri, aldri til å gjøre en så grusom feil som å misbruke pronomen så kraftig. Jeg forstår det hvis en eller annen utlending kanskje har problemer med å stokke ordene riktig, men når voksne mennesker, med minst 12-13 års utdannelse ikke klarer å formulere seg riktig, da blir jeg oppgitt.

Nå er jeg sliten og kjenner at febern er på tur inn i kroppen igjen, så da får jeg avslutte. Det blir aldri et spesielt godt resultat uansett hva man driver med, hvis hodet dunker og kroppen kaldsvetter. Oh well. Får slenge med et bilde da. Jeg fikk nemlig koppen min fra Birkebeinerrittet idag. I tilfelle folk tror jeg lyver når jeg sier jeg har sykla Birken var jeg nødt til å ha (enda) et bevis.

Dessuten er det valg i natt. Jeg kommer til å sove, vi har ikke TV og dataen min tåler ikke nett-tv. ..så.. Dette blir spennende.

long time no see

Jammen går dagene fort! Glemmer nesten helt at jeg har en blogg, så da blir det ikke oppdateringer hver dag. Men det er kanskje like greit og? Det har iallfall skjedd litt siden sist jeg skrev. Jeg bor fremdeles i et stort rotbol, og det virker som jeg kan se langt etter hyller å ha i klesskapet. Handyman tar det viktigste først, så nå strekker han kabler og borer hull i veggen slik at vi snart får sett TV igjen. Man kan si mye fint om data, men høsten blir ikke den samme uten Jakten på kjærligheten, altså.
Ellers, så har Opphavet vært en tur på besøk. De hadde med seg lillebror og bikkjekreket, og naturligvis ville ikke hotellet ha dyr på rommet, så Frøya måtte bo hos oss. Rart det der, enda det stort sett er lillebror som står for bråket. Det resulterte jo i at lurvekreket da sto og klynka og bjeffa hele dagen mens vi var borte, så svigerfar måtte trå til og være vovsevakt mens vi var i svømmehallen. Min grasiøse samboer, Handyman, sparket borti det meste han nådde under vann (muligens for å få mer fart da vi sloss om en ball?) og klarte på et eller annet vis å brekke tåa.

Hvordan er det mulig? Han forstår det ikke selv engang! Nåja, jeg får vel synes synd i ham likevel. Stakkaren halter litt når han går. Jeg for min del har aldri brukket noe noengang, og vet ikke helt hvordan det føles. Heldigvis.
I tillegg så fikk vi (/jeg?) en mixmaster i innflytningsgave og den har allerede blitt brukt såpass at den gikk varm da vi lagde syltetøy.


Mamma er nemlig ustyrtelig glad i å ut å plukke bær, og her nede på østlandet er tyttebæra og blåbæra såå mye større enn hjemme, så da måtte vi ut å plukke litt. Det endte opp med nesten en kilo med tyttebær i bøtta mi, og litt over en halvkilo blåbær på Handyman. Erfarne bærplukkere vil kanskje fnyse av en slik beskjeden mengde, men til å være oss var det en kjempebragd!
Bragden ble selvfølgelig dokumentert. Og nå ligger bæra i fryseren. Det tok faktisk opp ei hel fryseskuff! Jeg er imponert. Frøya var også med på tyttebærtur. Jeg fikk ikke tatt bilde av at hun spiste tyttebær, men det gjorde hun altså. Blåbær var ikke like godt, men tyttebær spiste hun masse av. Her er et bilde av utysket, forresten. Ligner egentlig litt på en sel, synes du ikke?

Rot!

Jeg er lei av å bo i en koffert. Jeg går med de samme klærne hele tiden, rett og slett fordi jeg ikke finner igjen klærne mine! Nå har vi endelig flytta ordentlig inn i leiligheta, men det er jo ikke hyller i klesskapet, så klærne ligger i flere forskjellige colli rundt om i leiligheta.

Alle klærne er skrukkete og føles derfor småskitne ut. Det er motbydelig!

Det er slett ikke bra. Nå må Handyman snart lage hyller i klesskapet, så jeg får komme i orden og finner igjen sommerklærne mine. Problemet blir da etterhvert..

..hvor skal jeg da sette brennevinet? Det står jo så fint inni skapet nå, sammen med flere andre pappesker. Jeg forstår ikke hvordan vi greide det. Vi flytta inn i en større hybel, men har ikke plass til halvparten av tingene våre engang. Jeg undres på om de høyere makter synes det er gøy å se meg springe frem og tilbake med ei eske jeg ikke vet hvor jeg skal plassere i hendene.

En annen ting, når jeg først sitter her og blogger.. vi var på butikken igår, og fant verdens absolutt mest niffy brusflaske! Ja, jeg vet det blir mye bilder her nå, men altså denne må dere se..

Ser dere forskjellen? Ikke nok med at etiketten er dårlig påsatt, men..

..du milde majones, det er jo ei COLA-FLASKE! Ser du det? Prøv å forstørr bildet, så ser du det ordentlig. Solo tappes da ikke ilag med CocaCola? Nei, noe så utrolig mystisk! Jeg hadde nok ikke kommet til å drikke fra den flaska der om jeg hadde fått penger for det. Tenk om den var full av ekle ting, da! Som nark eller bensinrester eller noe! Æsj.. Vi kjøpte forøvrig den soloflaska til venstre, så vet du det og. Det er nemlig veldig viktig at flaska er så blank og fin som mulig! Vi kjøper av prinsipp ikke brus fra flasker med matt plast og store, synlige riper. Vi betaler jo ikke fullpris for skadet vare, må vite!